Da jeg så på klokken i dag morges, da skal jeg si deg at jeg fløy fort opp av senga! Jeg elsker å forsove meg på mandag morgen. Forsov meg heldigvis ikke så mye da, bare 20 minutter, så jeg rakk bussen helt fint.
Når jeg hadde kommet meg opp av senga, så merket jeg ettervirkningene av gårsdagens akrobatikk-kurs. Hele meg verket, særlig skuldrene! I tillegg hadde jeg to fine blåmerker ved kragebeinet der tomlene til partneren min i går hadde vært.
Da jeg kom på bussen, så var den full. 10. klassingene på Hof Skole skulle visst på hospetering i dag, så de var overalt. Det var heldigvis tørt i trappen, så jeg og Tony kunne sette oss der.
Endelig fremme i Tønsberg, så reiser jeg meg opp og får øye på en stor vanndam der hvor rompa mi akkurat hadde vært. (Nei, jeg hadde ikke tissa på meg). Det hadde gått på mange folk med snø på skoa, hvor da snøen hadde smeltet og bant seg vei bort til min lysegrå stoff-shorts. En mørkegrå sirkel av flytende snø prydet nå min venstre rompeball.
Jeg starter skoledagen med bevegelse. Vi skulle vise frem en dans som vi hadde fått tre klokketimer på å lage. Den skulle vare i ca tre minutter, og vi skulle bli inspirert av et bilde. Gruppa mi hadde klart å mekke sammen to 8-ere (som var kule, men som ikke hadde noe mening...). Om vi hadde fått karakter (noe vi heldigvis ikke fikk) så hadde vi fått 1.
Jeg sitter i kantina med BD og Liz, og ser Tony på den andre siden av kantina. Jeg stiller meg oppå stolen og prøver å få kontakt. Han ser meg ikke, så jeg hopper opp og vifter med arma for at han skulle se meg. Det jeg ikke tenkte på, var at når jeg stod på stolen så var taket rett over hodet mitt. Jeg hopper, jeg skaller, jeg faller (oppå bordet). Flause :) Men Tony så bordet vårt, og kom bort til slutt.
Som dere har lest, så har dagen min vært sånn halvinteressant foreløbig. Men det som er så bra når ting blir sånn, er at da kan det bare bli bedre! Jeg har ikke noe imot å ha sånne dager, for det er jo i motbakke det går oppover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar